Jeg lover på tro og ære; Jeg skal begynne å blogge igjen!!!!!!  Har tenkt på det lenge, og nå er det jo snart et år siden forrige innlegg, så jaggu er det på tide,ja! Jeg har produsert en del selv om jeg har vært fraværende her, så jeg har nå litt å ta igjen.Men siden jeg har vært lite fornøyd med Blogdrive, kommer jeg til å opprette blog et annet sted. Så følg med de nærmeste dagene, så legger jeg inn ny link her!  

See you!!!!!

Jeg tar opp tråden fra forrige innlegg og spør igjen; Er det virkelig INGEN som vil melde seg på payitforward.....??? Det er jo en sånn koselig ting som jeg trodde mange kunne tenke seg å være med på, men det ser ikke sånn ut. Hvis noen lurer, så tror jeg ikke det er sånn at du må strikke en genser  som du skal gi videre. Det er nok heller snakk om ting innen rimelighetens grenser, og selvsagt noe du kan og vil lage. Du bestemmer nemlig helt selv; det er tanken som teller!!! Bli med da vel!!!

Så over til dagens innlegg;

Nok en gang er det mamma som er strikke-mesteren, mens jeg har heklet kanter og blomsterpynt.....

Kjolen er str.1 år, men den passer Caroline 7 mnd allerede, så størrelsen er nok liten, hun er nemlig ikke spesielt stor av seg. Oppskriften er fra Raumas hefte med Babydesign 064, garnet er Rauma babyull. Kjolen er strikket på retten, men det er vrangsiden som er ut. Jeg syns fargesammensetningen er så fin, litt sånn tusenfrydsukkertøy-aktig, og stripene blir så mye finere i vrangstrikk. Her har jeg tatt bilde før plaget er presset, men jeg skal ta bilder senere av Caroline med kjolen på. :) Fargene kommer nok ikke helt til sin rett, da jeg måtte bruke blitz. Jeg prøvde å lete etter bilder av modellen inne på nettsidene til Rauma, men fant ingeting der.

Etter å ha besøkt bloggen til Kristin Helene, har jeg blitt med på en Pay it forward-utveksling.

Ved å melde meg på har jeg satt meg villig til å gjennomføre følgende:

"Jeg vil sende en håndlaget gave til de 3 første personene som legger igjen en kommentar med ønske om å delta i PIF utvekslingen. Jeg vet ikke hva gaven vil bli enda og du får den kanskje ikke i morgen eller uken etter.. men du vil motta den innen 364 dager, det lover jeg! Det eneste du trenger å gjøre i retur, er å "Gi det videre" ved å love det samme på din blogg".

Vil du være med?

Utetemperaturen her nord kryper stadig nedover, men sønnen i huset kaster likevel vottene av seg når han er ute. Iskald på hendene blir han, men han syns tydeligvis at det er helt greit siden han ikke viser noe tegn til at det er kaldt. Votteklips er utprøvd, men vi skjønte fort at lille Houdini klarer fint å få av seg vottene, selv med klips på. Så da prøver vi like gjerne med 2 sett klips på hver vott.... Men etter en liten butikk-runde på stedet viste det seg at votteklips var utryddet av sortimentet hos alle potensielle butikker. Så derfor gikk mor i huset til verks og produserte egne votteklips av noen biter strikk og klipsene til et par seler. Og det funka flott med doble sett klips på vottene,he-he... ;)

Kraftig strikk, grizzlytråd og skinn-nål gjorde susen. Visste du forresten at skinn-nåler er UHYRE kvasse......????? De sklir som du skjønner lett gjennom all slags skinn, inkludert menneske-skinn.... :( Pekefingern fikk et ublidt møte med redskapen, men noen dråper blod må man vel tåle.

Jeg rir ikke samme dagen som jeg saler.......i allefall ikke i denne sammenhengen....

Dette er min første mei-tai. Altså en slags prototype. Jeg klipte til stroppene allerede for 4 mnd(!) siden, og kroppen ble formgitt for noen uker siden Og siden har det dels skortet på ledig tid og dels litt sy-vegring pga et særdeles fantastisk forferdelig og helt utrolig rotete sy-rom. Men nå er sy-rommet ryddet og arbeidsbordet ledig for nye kreative ideer - det er jo tid for juleforeberedelser nå, må vite!!! HURRA!! :)

Stoffet jeg har brukt, er tykk, indisk bomull. Skulderstroppene måler ca.215 cm og midjestroppa ble ved en feil bare 160 cm. Det holder akkurat til å knytes rundt min frodige-midje-etter-2-tette-barnefødsler. Men på neste utgave blir nok midjestroppa noe lengre,ja. Kroppen måler ca.42x50cm. Jeg har bare såvidt testet den ut med Caroline oppi, men så langt er den bare UTROLIG mye bedre enn vår velbrukte BabyBjörn-sele. Vekta av ungen fordeles på en sånn måte at bæringa er en drøm i forhold til sistenevnte bæresele, så mei-taien blir nok mye brukt i mange sammenhenger fremover.

(Om stroppene ser litt krøllete ut, så er det selvsagt fordi de har vært knytt, og strykjernet var laaaaaangt utenfor rekkevidde,he-he.......)

Innsiden er helt grå, og kan også benyttes som utside. Jeg har brukt grizzly-tråd til kantsømmene på stroppene, samt forsterknings-sømmene på kroppen oppe og nede, så her skal ingenting komme til å revne. Indisk bomull er tykk, men samtidig veldig myk og litt tøyelig. Og en liten test viste at vanlig sy-tråd røyk når jeg dro litt i stroppene. Kroppen er polstret med vatt, det samme er midjestroppa og skulderstroppene akkurat over skuldrene.

På YouTube finnes det mange videosnutter som viser forskjellige knytemetoder med mei-tai, og også annet bæretøy. Mange helt ubrukelige instruksjoner, men heldigvis mange bra også. :)  Her er noen eksempler på knyting av mei-tai;

Bæring på ryggen

Bæring på magen

På badet mitt er det blått som gjelder! Jeg har samlet på blå flasker og glass i 12-13 år, og samlingen vokser stadig. Her er det både vin-flasker fra inn og utland, finske likørflasker, en svensk snaps-madam med bare en hånd og en istapp av glass fra Ice hotell Kiruna m.m. Vindushylla har jeg forresten snekret helt selv for noen år tilbake.Det var nemlig ikke passende hyller til vinduet mitt å få kjøpt, så da måtte jeg lage den selv, for hylle skulle jeg jo ha!  Når desember kommer, blir det trangt om plassen. Da må flaskene presse seg sammen for å gi plass til blå glassnisser fra Hadeland og glassjuletrær. Skal vise bilder av dem når tiden kommer for dem.

Siste skudd på stammen er dette smykkefatet som jeg fikk av mamma nylig. Hun har vært på jobbreise, og kjøpte dette på en kunsthåndtverk-butikk i Sulis. Det måler ca.10x10 cm og er tenkt til å legge fra seg smykker etc på. Litt uklart bilde desverre, men motivet er enkelt, med en båt og noen måker og fisk. Akkurat sånn som jeg liker det!

Vindushylla mi....

Hylla over doen...;

Vindushylla sett utenfra...;

Denne morsomme keramikk-vasen, eller vasene - den består nemlig av 5 krukker; kjøpte jeg på Kos i Hellas for noen år tilbake. Jeg elsker Hellas-blått, og disse vasene fantes i et utall forskjellige størrelser. Helst skulle jeg fraktet med meg hjem en enda større...

Jeg har blitt tagget av Ninne , og reglene for denne tag'en er sånn her:

1. Link til den som har tagget deg
2. Fortell 7 sannheter om deg, litt forskjellig og litt rart!
3. Tag 7 folk i slutten av blogginnlegget
4. Legg en melding i bloggen deres for å si at de er blitt tagget.

Så skal jeg altså fortelle 7 sannheter om meg:

1.Jeg er et uforbederlig B-menneske. Når kvelden kommer, våkner jeg til liv og kan gjerne være oppe til langt på natt hadde det vært opp til meg - noe det ikke er når man har to bleiebarn som er klar for en ny dag klokka seks om morran...

2. Jeg er noe så FRYKTELIG mørkeredd!!!!!!! Å,huff og huff!! Denne tida på året er den verste jeg veit! Høst-mørket kommer alltid som julekvelden på kjerringa på meg, og det er så ille at jeg nesten tror det bor en ulv i kjellern som kommer etter meg om jeg ikke springer fort nok opp trappa!! Men det går heldigvis over etter noen uker med høstmørke..!

3.Det hender jeg våkner om natta og ikke får sove igjen fordi jeg har kommet på en skikkelig god idê om alt fra håndarbeid til oppussing osv. Og jeg bobler gjerne over av iver og skapertrang, og får fryktelig lyst til å gå igang med det samme...men det kan jeg jo selvsagt ikke, nei....

4. Jeg er en skikkelig hamster, og samler på alt fra stoff og garn til dårlig tid....

5.Jeg er en sjokoman av verste sort....Freia mørk selskapssjokolade er favoritten, men den nye Yade fra Freia er heller ikke så verst....(påvirket av reklame? JEG? laaangt ifra...!!! :)

6.Jeg har en tendens til å holde på med mange ting på ên gang. Sambo kommer aldri over at jeg ên gang satt å broderte mini-korssting mens jeg samtidig leste avisen og fulgte med på en film på tv.....

7. Jeg har bare smakt Joika-kaker ên gang i hele mitt liv, og det var da jeg gikk gravid med eldstemann; Sambo disket opp med Joika etter å ha hørt at jeg faktisk aldri hadde smakt det. Fysj og æsj så stygt det var, og for en skuffelse!! Det minnet meg kun om ên ting; KATTEMAT!!! (selv om jeg aldri har smakt kattemat,da..) Jeg strevde virkelig med å like det, men klarte bare å spise noen tugger. Mulig det var graviditeten som forårsaket dette, men jeg kommer nok til å sulte bra før jeg smaker på dette igjen. (Sorry alle Joika-elskende lesere av Moccasin-bloggen....no hard feelings!!!!)

Vel, så var det å tagge nye 7 bloggere;... etter en god runde rundtomkring på masse blogger, så skjønner jeg at de fleste har fått denne. Og har ikke DU det, så er du herved tagget!!!!!!!!!!

Her kommer endelig bilder av Caroline med kjolen på! Jeg tok flere titalls bilder før jeg fikk noen få som var brukbare. Sånne småtasser syns jo selvsagt ikke at det er noe moro å bare ligge helt stille å smile, mens mamma knipser i vei....så her kommer en liten bilde-serie ;

1. Dette ble selve "kjole-bildet"....

2. Beina i været!

3. Opp med skjørtet. Kan man smakepå det åsså,tro?

4. Sparker av meg sokkene, SÅ herlig å være barfot!

5. Mamma fikk en fiks idê om at jeg skulle prøve å sitte, men det funka dårlig...

I dag kom premien min fra Petunia's blogg-konkurranse!  Og hvilken premie!!!! Skulle nesten tro at Petunia kjente meg, for jeg er en orntlig sjokolade- og kaffe-lukt-elsker!!! Se bare her på alt jeg fikk;

En pose chocolate-kaffe, to kaffe-duftlys, en pakke servietter med sjokolade-motiv, en flott kaffekopp, en liten duk i kaffe-farger, en søt,liten skål med twist oppi og en smiley kjøleskap-magnet. Det skal innrømmes at twist-skåla ble noe ranet for twist-favoritter før jeg rakk å ta bildet av herlighetene....svake mennske!!!  Et koselig lite kort lå også i pakken. Tusen, tusen takk, Petunia!!!!!!!!

Martin var fryyyyyyyyktelig spent på hva mamma fikk i pakken, og han meldte seg selvsagt frivillig til å hjelpe til med å åpne. Det første han så oppi eska var smiley-magneten, og han var overbevisst om at den måtte nok være ment for ham...... 

Nå har jeg endelig fått spurt mamma angående mønster til kjolen hun strikket. Det viser seg å være fra Dalegarns babyhefte nr.175. Det er i utgangspunktet den lilla kjolen uten ermer hun har strikket, men hun har kuttet ut å strikke korte 'volang'-ermer, og heller laget lange ermer. Det gjorde hun ved å gå ut fra oppskrifta til bolerojakken, som evt. kan strikkes til. Hun har heller ikke strikket kantet nede på kjolen som i oppskrifta, vi valgte å hekle picot-kant heller. (Bildet lånt fra Dalegarns websider)